Tenk i dag er det 1 år siden Bella måtte operere det første øret sitt. Det var ikke noen kjekk avgjørelse og måtte gå til det skrittet for og la henne gjennomgå den store og krevende operasjonen, men for at hun forhåpentligvis skulle få et bedre liv, måtte vi gjøre det.  Skulle heldigvis ikke jobbe den dagen og de 2 neste, for ville være hjemme med henne, og ta meg av min lille sykepasient. Husker at jeg var mer enn skjelven i knærne når jeg kjørte ned til dyrlegen med henne, for og levere henne , satt med henne til hun sovnet av bedøvelsen. Kjørte hjem og tok meg av Bessie imens, vi satt og ventet på telefon fra dyrlegen om hvordan det gikk. Pappen ringte også om jeg hadde hørt noe. Timene gikk, og ingen telefon. De skulle ringe, hvis det gikk dårlig også, men ingen telefon. Først kl.14. ringte de om at operasjonen hadde gått veldig bra, og at pasienten hadde det bra, og om jeg kunne hente henne ca 15.30, slik at hun fikk våknet skikkelig. Det kunne jeg uten problem. Var så glad, når det hadde gått bra, at jeg gledet meg til og hente henne hjem igjen. Når jeg endelig kjørte ned for og hente henne, fikk jeg meg et lite sjokk, når jeg traff henne igjen, er det min søte lille Bella, hun så stakkars helt maltrakert ut på ene siden av hodet hadde hun masse pels, og på andre siden, var hun helt naken, med dren i øret, smertebelte og morfinplaster, krage rundt halsen og gudene vet hva. Masse medisiner fikk jeg med meg hjem, og kontrolltimer ble satt opp først etter 14 dager, for og se hvordan det gikk. Og var det noe, var det bare til og ringe, helst ikke om natten, men ellers.

Pasienten var heldigvis glad for og se meg, og ville hjem og klynket og bar seg, og hadde det nok ikke gått med seg selv. Stakkars Bessie fikk seg et lite sjokk hun også, når hun så hvordan Bella så ut, med krage rundt halsen, og så mer enn «shabby» ut, og luktet slettes ikke godt, masse sykehuslukt. Fant ut at jeg fikk sette meg i benken med Bella og ta så godt vare på henne, så overhode mulig, der ble jeg liggendes i 2, 5 dag, stakkars pasienten syntes så synd på seg selv, og ville bare ligge på magen min og ha masse kos. Så når pappen endelig kom hjem fra jobb, da kunne jeg først få gjort noe, for Bella krevde meg ellers.

Det var noen tøffe dager og netter, for Bellus hadde litt smerter, og heldigvis hadde vi fått masse medisiner med oss hjem, fra beroligende til smertetabeletter og vet ikke hva, øyedråper osv.  Dryppet øynene hver kveld, siden de var litt tørre, det ville gå over etter hvert. Krage i senga var ikke populært, da gikk hun og stanget i veggen nesten, og Bessie var livredd stakkars. Når jeg lå på sofaen med Bella, hadde hun ikke kragen på seg, for da hadde jeg henne under oppsikt, men skulle hun ut, så var det på med kragen. Den var lett og få av, men og få den på igjen var et mareritt.

1 kontroll etter 14 dager, så heldigvis lovendes ut, og det gikk heldigvis rette veien. Fikk ny kontrolltime 14 dager etter igjen, og da måtte vi vurdere om vi måtte operere andre øre også, for det så ikke ut som det kunne reddes heller. Nok en gang sank jeg i sammen, på vei ut dørene. Skal og må stakkars Bella gjennomgå enda en øreoperasjon, jeg syns en stor operasjon bør holde?

Nå 1 år etterpå, er hun frisk som en fisk og sprek som en fole. Rett nok nedsatt hørsel, men ellers er hun helt fin.

Var i sterk tvil på om jeg skulle melde henne på i veteranklassen i år, siden hun ble 8 år i mars, men tenkte vi kan prøve 1 utstilling og se hvordan det går. Kunne ikke tro Bella har gjort noe annet, må jobbe litt mer med henne, men ellers går det som en drøm. Hun har til nå i år fått 1 cert, 2 btk, 1 3 btk, masse ck, masse BIR VETERAN og ikke nok  med det på Hovedutstillingen til Norsk Miniatyrhundklubb på Hadeland i Juni , ble hun BIS 4 Veteran. Det hadde jeg aldri i verden trodd. Og på søndagen på Rasespesialen, da ble hun søren meg 4 BIS VETERAN da også. Så til tross for sitt «lille» handicap, så er vi strålende fornøyd med innsatsen til godklompen Bellus i år :)