Tida har gått veldig fort siden februar da jeg var i Latvia og hentet hjem Nikki. 16 oktober ble hun nemlig 1 år , og de 8 månedene hun har vært her, har hun gitt oss så mye latter og mengder med kos, men også en del grå hår og frustrasjon spesielt den 1 måneden, da hun ikke ville spise noe særlig. Jeg prøvde nesten alle hundemerkene, noen rørte hun ikke en gang, mens noen gikk ut over magen. Heldigvis fikk vi tips om vompølser, prøv det og se om det hjelper. Det gjorde det.
Som seg hør og bør når jentene har bursdager, må det jo vanke bursdagspresanger, og lille Nikki er intet unntak, det ble servert presanger på sengen, og sider hun kan demontere og makulere aviser til de grader, gikk det fint og åpne presanger selv.
Vanligvis når vi har hatt valper i hus, har de spist på normale tider, mens lille frøken fra Latvia er B person de luxe, ikke noe begeistret for frokost før mellom 10 og 12 på formiddagen og siste måltidet for kvelden mellom kl 21 og 23. Da vi prøvde og forskyve matserveringen, ble det heldigvis bedre.
Nå spiser hun heldigvis bedre enn hva hun har gjort tidligere.